Mellom Bakkar Og Berg
Mellom bakkar og berg ut med havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjØlv heve tuftene grave
Og set sjØlv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
Det var ingen som der hadde bygt
Lat oss rydja og byggja oss grender
Og så eiga me rudningen trygt
Han såg ut på det bårute havet
Der var ruskut å leggja utpå
Men der leikade fisk nedi kavet
Og den leiken den ville han sjå
Fram på vetteren stundom han tenkte:
Gjev eg var eit varmare land
Men når vårsol I bakkane blenkte
Fekk han hug till si heimlege strand
Og når liene grØnkar som hagar
Når det laver av blommar på strå
Og når netter er ljose som dagar
Kan han ingen stad venare sjå
Mellom bakkar og berg ut med havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjØlv heve tuftene grave
Og set sjØlv sine hus oppå deim
Entre Colinas e Montanhas
Entre colinas e montanhas, junto ao mar
O norueguês encontrou seu lar
Onde ele mesmo cavou as fundações
E ergueu suas casas sobre elas
Ele olhou para as praias de pedras
Não havia ninguém que ali tivesse construído
Vamos limpar e construir nossas vilas
E assim teremos a segurança do lugar
Ele olhou para o mar revolto
Era arriscado se aventurar
Mas havia peixes brincando nas ondas
E ele queria ver essa diversão
No outono, às vezes ele pensava:
Queria eu estar em um país mais quente
Mas quando o sol da primavera brilhava
Ele sentia saudades de sua praia natal
E quando as encostas ficam verdes como jardins
Quando flores caem como chuva sobre o chão
E quando as noites são claras como os dias
Ele não consegue ver lugar mais bonito
Entre colinas e montanhas, junto ao mar
O norueguês encontrou seu lar
Onde ele mesmo cavou as fundações
E ergueu suas casas sobre elas
Composição: Bjorn Otto Wallevik / Ivar Aasen