Hufsa
Med gufs og hyl jeg visner marken
Ett uggent gys skiller ved og barken
Ser tilbake på frost og tåke
Natt som dag I evig våke
Gold kulde river
Mot lys jeg driver
Men alle glør dør der
Der hvor jeg hviler min bør
Alltid alene
Der finnes ingen som kan vandre med meg
Evig vinter er hva jeg er
Du er tedd når jeg er nær
Sjelen søker evig varme
Allt den får en ensom harme
Markens grøde for all tid øde
Der jeg setter mitt spor
Min sorg et større enn ord
Hufsa
Com gritos e gemidos eu murcho o campo
Um arrepio sombrio separa a madeira da casca
Olho pra trás no frio e na neblina
Noite como dia em eterna vigília
Fria solidão arranca
Em direção à luz eu me arrasto
Mas todas as brasas morrem lá
Onde descanso meu fardo
Sempre sozinho
Não há ninguém que possa andar comigo
Inverno eterno é o que eu sou
Você é calor quando estou perto
A alma busca calor eterno
Tudo que recebe é uma solidão amarga
A colheita do campo para sempre devastada
Onde deixo minha marca
Minha dor é maior que palavras