395px

quebrador

Avertia

Brottsjø

Et skjelett som ror langt borte fra alt
Månen gjør havet blankt
Alt du kan, alt du ikke vet samler seg I skygger
Livet seiler forbi

Silhuettene av din egen sjel
Et åretak for hver tanke
Et åretak for hver handling
Uten tanke for verden ror du på havet

I havets endeløse dyp
Ingen kan høre dine siste skrik

Årene graver det din grav
Lange dønninger I natten
Sjøen åpnes og trekker deg ned

En trebåt
En siste sjanse til å klamre deg fast
Selve livet er skjebnen
Veien til livet driver forbi
En trebåt
En siste sjanse til å klamre deg fast
På havet må du forbli
Til det endeløse åretaket

Han som ror- uten en stjerne på himmelen
Navigerer I mørke- Fortapt I mørke

Bølger kom og led meg
Vind dra meg fram
Stjerner skinn for meg
La meg finne min havn!

quebrador

Um esqueleto que anda longe de tudo
A lua deixa o mar claro
Tudo o que você pode fazer, qualquer coisa que você não conhece, você se reúne em sombras
A vida navega passado

As silhuetas de sua própria alma
Um ano para cada pensamento
Um ano para cada ação
Sem pensar no mundo, você corre para o mar

Na infinita profundidade do oceano
Ninguém pode ouvir seu último grito

Nos anos, ele cava seu túmulo
Represas longas à noite
O mar se abre e te atrai

Um barco de madeira
Uma última chance de se agarrar
A vida em si é destino
O caminho para a vida passa
Um barco de madeira
Uma última chance de se agarrar
No mar você deve permanecer
Para o final do ano sem fim

Aquele que vagueia sem uma estrela no céu
Navega no escuro perdido no escuro

Ondas vieram e me levaram
O vento me puxa para cima
Pele de estrelas para mim
Deixe-me encontrar meu porto!

Composição: