Akraberch
Yn oertiid skoepen út it biente fan reuzen
Dy hege rjochterstoel
Bonkich berchte rizend út seeën sâlt
Neaken ûnder it himelferwulft
Soannen fan Borr, sy fôlen dyn skatkeamers
Rynske wetters en ivichgrien
Omjûn troch de rypreus syn swit
Aegir syn tsjeaken dy’t grimmitich mealle
Goudengleon strielt de sinne oer dyn antlit
Yn Aseherten sletten bisto
Wale fan skientme Breidablik gelyk
Tusken goadesealen stiesto boekstavere
Yn tsjoendersrûnten lústert dyn namme
Akraberch op Suderoy
Wêr’t sibben har waarmje mank fjurren
Wylst weagen rûnom bolderje en brekke
Akraberch
No tempo, esculpem do ventre dos gigantes
Aquela alta cadeira de juiz
Rugidos ecoam das profundezas do mar salgado
Nus sob o céu estrelado
Filhos de Borr, eles alimentam suas câmaras do tesouro
Águas ribeirinhas e verde eterno
Cercados pelo suor do gigante maduro
Os monstros de Aegir que rosnando se agitam
O leão dourado brilha o sol sobre seu rosto
Em Aseherten, você está preso
A beleza de Breidablik é como um sonho
Entre as salas dos deuses, você se destaca
Em círculos de feiticeiros, seu nome ecoa
Akraberch em Suderoy
Onde os parentes se aquecem entre as chamas
Enquanto as ondas rugem e quebram ao redor