Aksepterad
En ny dag kommer
Jeg løper ned til bussen
Tar bussen ned til byen
Går av ved posten
Jeg løper opp trappene
Går inn og henger av meg jakken
Går inn på avdelingen der jeg jobber.
Dom samma sure menneskene, jeg sier
Folk som aldri har lært seg å smile,
Som bare går rundt og bokser på deg
Hver eneste dag
Jeg er så lei denne jobben
Jeg er så lei denne jobben
Jeg er så lei denne jobben
(aha)
Varfor blir jeg aldri aksepterad?
Jeg som alltid er meg sjæl.
Varfor blir jeg aldri aksepterad?
Jeg som alltid er meg sjæl.
En ny dag kommer.
Jeg blir kalt inn til sjefen min, han sier:
Du passer ikke inn her, vi må sparke deg
Jeg sier: de samma sure menneskene
Folk som aldri har lært seg å smile.
Som bare går rundt og bokser på deg.
Nå er jeg kvitt dem!
Varfor blir jeg aldri aksepterad?
Jeg som alltid er meg sjæl.
Varfor blir jeg aldri aksepterad?
Jeg som alltid er meg sjæl.
Aceito
Uma nova dia chega
Eu corro até o ônibus
Pego o ônibus pra cidade
Desço na agência dos correios
Eu subo as escadas
Entro e tiro meu casaco
Vou para o setor onde trabalho.
Aqueles mesmos humanos amargos, eu digo
Pessoas que nunca aprenderam a sorrir,
Que só ficam por aí e te atacam
Todo santo dia
Estou tão cansado desse trabalho
Estou tão cansado desse trabalho
Estou tão cansado desse trabalho
(aha)
Por que nunca sou aceito?
Eu que sempre sou eu mesmo.
Por que nunca sou aceito?
Eu que sempre sou eu mesmo.
Uma nova dia chega.
Fui chamado pelo meu chefe, ele diz:
Você não se encaixa aqui, precisamos te demitir
Eu digo: aqueles mesmos humanos amargos
Pessoas que nunca aprenderam a sorrir.
Que só ficam por aí e te atacam.
Agora estou livre deles!
Por que nunca sou aceito?
Eu que sempre sou eu mesmo.
Por que nunca sou aceito?
Eu que sempre sou eu mesmo.