Den Svarta Angstens Essens
Pa avvei mot perleporten
Gjennom et hav av vasstrukne lik
Ett lys fra den sjo
Der oyne stirrer tomt
Smerter gjennom svellende kjott
Alger farget rode
Her slutter min reise for godt
I havet med de døde
I skyggen av en skygge
Lar doden seg skjonne
Når skodda letter
Og skyggen antar skikkelse
Jeg står på mina knaer
Hullene i min hud bare vokser
Det er pesten som kryper sakte til min sjel
Gjennom mitt blod skal den vandre
For å eie mitt hjerte
Rundt hushjornet noe hvisker
I halmtaket blusser en flamme opp
Bronnen fryser till is og aket brister
En tung byrde på deres aksler
Det er den svarte angstens essens
Den svarte
Den svarte
A Essência da Ansiedade Negra
Pela estrada em direção ao portão de pérolas
Através de um mar de corpos afogados
Uma luz do fundo do mar
Onde os olhos encaram o vazio
Dores através da carne inchada
Algas tingidas de vermelho
Aqui termina minha jornada para sempre
No mar com os mortos
Na sombra de uma sombra
A morte se deixa entender
Quando a neblina se dissipa
E a sombra toma forma
Eu estou de joelhos
Os buracos na minha pele só aumentam
É a peste que rasteja lentamente até minha alma
Através do meu sangue ela vai vagar
Para possuir meu coração
Ao redor da esquina da casa algo sussurra
No telhado de palha uma chama se acende
O bronze congela em gelo e a estrutura se rompe
Um peso pesado sobre seus ombros
É a essência da ansiedade negra
A negra
A negra