395px

Uma Pequena Flor

Bjørn Eidsvåg

Ein Fin Liten Blome

Ein fin liten blome i skogen eg ser,
I granskogen diger og dryg,
Og vent mellom mose og lyng han seg ter.
Han står der så liten og blyg.

Sei ottast du ikkje i skogen stå gøymd.
Der skuggane tyngje deg må?
-Å nei, for av Herren eg aldri vert gløymd,
til ringaste blom vil han sjå.

Men ynskjer du ikkje i prydhagen stå,
der folk kunne skoda på deg?
-Å nei, eg trivst best mellom ringe og små,
eg føddest til skogblome eg.

Om enn eg er liten, har Herren meg kjær,
med honom eg kjenner men sæl.
Kvar morgon meg bøna til himmelen ber,
med bøna eg sovnar kvar kveld.

Som blomen om vinteren visnar eg av,
men gler meg, for då står eg brud.
Lat lekamen kvila med fred i si grav,
mi sjel, ho er heime hos Gud.

Ja, glad skal eg vakna hos Jesus eingong,
i morgonen ævele klår.
Og blanda med heilage englar min song
i himmele, dit døden ei når!

Uma Pequena Flor

Uma pequena flor na floresta eu vejo,
Na floresta densa e fria,
E espera entre musgo e urze, ela se ajeita.
Ela está lá tão pequena e tímida.

Diz, você não tem medo de estar escondida na floresta?
Onde as sombras te pesam, não é?
- Ah não, pois do Senhor eu nunca serei esquecida,
Até a menor flor Ele vai olhar.

Mas você não gostaria de estar no jardim,
Onde as pessoas poderiam te admirar?
- Ah não, eu me sinto melhor entre as pequenas e humildes,
Eu nasci para ser flor da floresta.

Mesmo que eu seja pequena, o Senhor me ama,
Com Ele eu conheço a verdadeira felicidade.
Cada manhã eu elevo minha oração ao céu,
Com a oração eu adormeço toda noite.

Como a flor que no inverno murcha, eu também murcho,
Mas me alegro, pois então eu sou noiva.
Deixe o corpo descansar em paz na sua sepultura,
Minha alma, ela está em casa com Deus.

Sim, feliz eu vou acordar com Jesus um dia,
Na manhã eternamente clara.
E misturada com anjos santos minha canção
No céu, onde a morte nunca chega!

Composição: