395px

Céu

Dagsland Sigvart

Himmel

Det fins ein strofe så adle kan
Der bor lengst inn bag det blå i kvert øye
Den kvile trygt øve jordens land
Fra hav te fjell
Suse ved lyng å vann

Den lyde best onna trange kår
Den er et ekko av Guds drømmer i det høye
Den stryge mildt gjøno kongens hår
Når dagen e endt
Å han kjenne om hjerte slår

Å opp av sultens hær av mennesker på vandring
Stige strofens enkle ord:
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel

Den ligge gjømt i en morders munn
Å bag en rynke i den rige rederens panne
Den bor i vraket på havets bunn
Å stige mot Gud
Fra strandede hjerters grunn
Ein strofe reise seg fra sygeseng å celler
Å fylle jordens katedral:
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel

Den bor i temple onna perlemor å gull
Den følle trøstens grå kapell
Den krybe opp fra brente byer å mørke hull
Den bor i oppbrudd og farvel:
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel

Gje meg
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel
Gje meg
Himmel
Himmel
La meg få et glimt a himmel

La meg få et glimt

Céu

Tem uma estrofe que todos podem
Que mora bem lá no fundo do azul em cada olhar
Ela descansa segura sobre a terra
Do mar às montanhas
Sussurrando entre a urze e a água

Ela soa melhor fora das condições apertadas
É um eco dos sonhos de Deus nas alturas
Ela acaricia suavemente o cabelo do rei
Quando o dia termina
E ele sente o coração pulsar

E de cima do exército da fome de pessoas em movimento
Surgem as simples palavras da estrofe:
Céu
Céu
Deixa eu ter um vislumbre do céu
Céu
Céu
Deixa eu ter um vislumbre do céu

Ela está escondida na boca de um assassino
E atrás de uma ruga na testa do rico criador
Ela mora nos destroços no fundo do mar
E sobe em direção a Deus
Do fundo de corações encalhados
Uma estrofe se levanta da cama de doente e das celas
E preenche a catedral da terra:
Céu
Céu
Deixa eu ter um vislumbre do céu
Céu
Céu
Deixa eu ter um vislumbre do céu

Ela mora no templo sob pérolas e ouro
Ela sente a cinza do capela de consolo
Ela rasteja das cidades queimadas e buracos escuros
Ela mora na ruptura e no adeus:
Céu
Céu
Deixa eu ter um vislumbre do céu
Céu
Céu
Deixa eu ter um vislumbre do céu

Me dá
Céu
Céu
Deixa eu ter um vislumbre do céu
Me dá
Céu
Céu
Deixa eu ter um vislumbre do céu

Deixa eu ter um vislumbre

Composição: