395px

Poeta do Sol de Satanás

Darkthrone

Skald Av Satans Sol

Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller

Her ute i dyrets domene
Gjennom en dyster, gusten skog
Engler løper, engler flyr
Vekk fra min egen kirkegård

Jeg står under en kald vind
Tåken letter fra englers flukt
Jeg drikker fra månens kalde
Bleke lys og hyller Satans sol
En grusom ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av daudinger
Tortur og hat

Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller

La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den kalde mørke brann av de slue sorte
Verdig utropes jeg som den uhellige treenighets skald
Når helvete engang kaller er det ingen vei tilbake

Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap slumrer
Skogen kaller

Poeta do Sol de Satanás

O nevoeiro fica mais denso
A escuridão cai
O mal está adormecido
A floresta chama

Aqui, no reino da Besta
Através de uma floresta sombria e nebulosa
Anjos sussurram, anjos voam
Fugindo do meu próprio recanto

Eu permaneço sob um vento gélido
A névoa se dissipa com o voo dos anjos
Eu bebo da luz pálida e fria da lua
E saúdo o Sol de Satanás
Um terrível mal se infiltra e preenche corpo e alma
Um céu de morte
Tortura e ódio

O nevoeiro fica mais denso
A escuridão cai
O mal está adormecido
A floresta chama

Deixe-me servir para sempre aos setenta e dois caídos
Na escuridão fria do negro astuto
Digno, sou proclamado como o poeta da trindade profana
Quando o inferno chama seu nome, não há como voltar

O nevoeiro fica mais denso
A escuridão cai
O mal está adormecido
A floresta chama

Composição: Fenriz