Når Vi Har Dolket Guds Hjerte
Så tetnet tåken til sist
Så vandrer vi endelig til Dødheimsgard.
Tilvaerelsens morkeste elementer
har stenket jorden med en gravskjendig ild.
Jaget av lyset inn I tusener av mørke år
har dårenskap av menneskers lavmål havnet
Forst så gråt vi, men så drakk vi,
og frydes nå over smerten de må lide
Hvorhen, så fortumlet samler de seg,
under Jahves undertrykkende trone.
Evighetens herskende fader
har for dem gjort glede til sorg.
For himmelen har brutt sammen,
dithen vil de ikke finne vei.
For VI har drevet vekk den gode,
gjennom den ypperste og hoyeste makt.
Senket himmelens motbydelige glans.
Og så vent hjem til det ulme, mørke dyp.
Som en hird av sortsjelede riddere,
ikledd den evige natts tåke.
Styrket av den belge sol,
og døden over de som provde å felle oss.
En fråtsende stank av råttent blod,
av himmelens styrtede sonner.
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn.
Vi gremmes over deres lyse minner,
men hyller deres død
Quando Temos o Coração de Deus Apunhalado
Então a névoa finalmente se fechou
Então caminhamos finalmente para Dødheimsgard.
Os elementos mais sombrios da existência
derramaram sobre a terra um fogo funerário.
Perseguido pela luz em milhares de anos de escuridão
a loucura dos baixos instintos humanos se instalou.
Primeiro choramos, mas depois bebemos,
e agora nos regozijamos com a dor que eles devem sofrer.
Por onde vão, tão atordoados se reúnem,
debaixo do trono opressor de Javé.
O pai soberano da eternidade
transformou a alegria deles em tristeza.
Pois o céu desabou,
e para lá eles não encontrarão caminho.
Pois NÓS afastamos o bom,
através do poder supremo e altíssimo.
Derrubamos o brilho repugnante do céu.
E então voltamos para as profundezas sombrias e ardentes.
Como uma guarda de cavaleiros de almas perdidas,
veste da névoa da eterna noite.
Fortalecidos pelo sol belga,
e pela morte sobre aqueles que tentaram nos derrubar.
Um fedor nauseante de sangue podre,
dos filhos do céu que caíram.
Fumaça sobe do abismo da perdição.
Nos envergonhamos de suas memórias brilhantes,
mas celebramos sua morte.