Å Slakte Gud
Jeg lette I asken og fant...
rester av liv som dode her
slik de skal do igjen
Vi venter nå tålmodig
Over tåketinder og gammel jord
Seilende på nattens skyer
spottende på liv uten hjem
tålmodig I vente på Hans komme
For så å fare, og aldri komme igjen
Tindrende oyne I et håpefullt blikk
Slokkes fort fra brennende varme til is
Når SVERDET står dypt I kjottet
og sårende aldri gror
slik jeg har lidd under menneske tronen
Den som skal legges I grus
Med det hat skal jeg hevne de tider
Då mennesket var dodelig, og jeg
vandret blandt dem
Fra dunkle rike
under frosthimmelens natte morke
Bringes dod med hver en Satans skromt
når svarte-hjems sonner kommer ridende
Til vårt oppdrag endelig er fullfort
så vår fryd og fred er uten ende
over de sjeler av Guds lys.
A Morte de Deus
Eu procurei nas cinzas e encontrei...
restos de vidas que morreram aqui
como devem morrer de novo
Estamos esperando pacientemente
Sobre picos de neblina e terra antiga
Navegando nas nuvens da noite
zombando de vidas sem lar
pacientemente esperando pela Sua vinda
Para então partir, e nunca mais voltar
Olhos brilhantes em um olhar esperançoso
Se apagam rápido do calor ardente ao gelo
Quando a ESPADA está cravada na carne
e as feridas nunca cicatrizam
assim eu sofri sob o trono humano
Aquele que será reduzido a pó
Com esse ódio eu vou vingar os tempos
Quando o homem era mortal, e eu
andava entre eles
Do reino sombrio
sob a escuridão da noite do céu gelado
A morte é trazida com cada grito de Satanás
quando os filhos da escuridão vêm cavalgando
Até que nossa missão esteja finalmente cumprida
para que nossa alegria e paz sejam sem fim
sobre as almas da luz de Deus.