395px

O Abraço do Inverno

Diabolis Interium

Vinterens Favn

Tunge pust i vinterens favn
Et håp, et lengselens skrik!
En uhørt bønn, benektet av han
En skikkelse bygd av forakt

På sin herres trone han skuler
Med øyne bygd av løgn
Mørke skyer, bekrefter hans tvil
Bønnen vil aldri bli svart!

De tomme rom
Omringet av
De bleke vegger
Så nakent og kaldt
Kvelende mørke rundt hans livløse kropp!

Hengende fra treet
Produktet av den falske tro
Sakte mot porten
Den falne går

På sin herres trone han skulte
Med øyne bygd av løgn
Mørke skyer, bekreftet hans tvil
Bønnen ble aldri svart!

O Abraço do Inverno

Pesados suspiros no abraço do inverno
Uma esperança, um grito de anseio!
Uma súplica inaudita, negada por ele
Uma figura construída de desprezo

Em seu trono, ele observa
Com olhos feitos de mentiras
Nuvens escuras, confirmam sua dúvida
A oração nunca será atendida!

Os cômodos vazios
Cercados por
Paredes pálidas
Tão nuas e frias
Um escuro sufocante ao redor de seu corpo sem vida!

Pendurado na árvore
Produto da fé falsa
Devagar em direção ao portão
O caído avança

Em seu trono, ele observava
Com olhos feitos de mentiras
Nuvens escuras, confirmaram sua dúvida
A oração nunca foi atendida!

Composição: