Midnattskogens Sorte Kjerne
Taus som graven siger skodden
våt og mork mot skogen
Legger seg olmt til rette så,
og hvisker kald og tett
Alvefolk og tuss og troll
I rad De vadrer frem
I denna senhost, morke natt
lusker hver en vett
for a gi seg hen
I nattens vandring gjenom skog
og mark, hvor stillhet råder
For fred er makt og styrke der
hvor taken herjer fritt
For lumsk er Den, så hver en sjel
ser frelsens dunkle trone
åpne seg I fjernt et syn
Dithen Vi drar skritt for skritt
Dit hvor dette kuldemorket
og frihet råder mektig
Der tilvaerelsen vil åpne seg
for evige nattens-timer
Der aldri solen reiser seg
og torker tort hvert blad
Der hvor dommedagens bjeller
Henger på HANS borg og kimer
Men en tåkferd må gjemme seg
natten står på hell
Og solen titter avskyselig opp
mellom hoye og bratte fjell
Dog en tid skal komme
hvor man styrter lysets sete
Og alle alle dens disipler skal
fortvilet I morket lete
Soke efter en lysets gud
som morkets tjenere da har drept
Og pinefullt skal de straffes for
sin uvinnelige dårenskap
Fellen trådde De I selv
da de provde a felle deb sorte horden
Pines I all evighet
som uverdiga slaver av Satans orden
O Coração Sombrio da Floresta
Silencioso como a cova, diz a cortina
úmido e escuro contra a floresta
Se acomoda de forma bruta assim,
e sussurra frio e denso
Povo das fadas e trolls
Em fila, eles avançam
Nesta tarde de outono, noite escura
cada um se esgueira
para se entregar
Na caminhada da noite pela floresta
e campo, onde reina o silêncio
Pois a paz é poder e força lá
onde os telhados vagam livres
Pois traiçoeira é a coisa, assim cada alma
vê o trono sombrio da salvação
abrindo-se em uma visão distante
Para lá vamos, passo a passo
Para onde este frio sombrio
e a liberdade reina poderosa
Lá a existência se abrirá
para as horas eternas da noite
Onde nunca o sol se ergue
e seca cada folha
Onde os sinos do juízo final
pendem em Seu castelo e tocam
Mas uma jornada nebulosa deve se esconder
a noite está chegando ao fim
E o sol aparece de forma odiosa
entre montanhas altas e íngremes
Mas um tempo virá
onde se derruba o trono da luz
E todos, todos os seus discípulos
desesperados na escuridão buscarão
Procurar por um deus da luz
que os servos da escuridão então mataram
E dolorosamente serão punidos por
sua insensatez invencível
A armadilha pisaram sozinhos
quando tentaram derrubar a horda negra
Padecerão por toda a eternidade
como indignos escravos da ordem de Satanás