Falt Imellom Stolene Igjen
Nå er jeg falt imellom stolene igjen.
En annen satte seg på plassen min.
Jeg ville gi ham litt av stolen som en venn.
Nå sitter han og vil ha retten sin.
Det står en flokk: av narrer rundt og venter på en krakk.
De kaster gjeme andre vekk: og sier aldri takk.
Så sitter de i hver sin stol
og tilber hver sin lille sol
med beina på min rygg
og kaller meg stygg.
Nå har jeg gått meg vill i grenseland igjen.
En jaget skrek om hjelp i lengre tid.
Jeg ville bare hjelpe ham til å bli fri.
Nå er jeg selv der midt i ildlinjen.
Det står en hær på begge sider, jeg er desertør.
Jeg kommer mellom dobbel ild, man skyter før man spør.
Soldaten vet hvor han skal stå
og jeg kan bare gå og gå,
men lader de på ny
da søker jeg ly.
Nå er jeg havnet i et fossestryk igjen.
Det kom en stemme langt der borte fra.
Jeg ville bare høre etter hva den sa.
Nå har jeg glemt at jeg har mistet den.
Det står et kull av landkrabber og venter på en båt
som er gått ned, men alle håper - ingen vil bli våt.
Så står de der på hver sin bredd
og skriker kjeften ut av ledd
og jeg må høre på
og ikke forstå.
Caí Entre as Cadeiras Novamente
Agora eu caí entre as cadeiras de novo.
Outro se sentou no meu lugar.
Eu queria dar a ele um pouco da cadeira como um amigo.
Agora ele está sentado e quer o que é dele.
Tem um bando de palhaços em volta esperando por um banco.
Eles costumam jogar os outros pra fora: e nunca dizem obrigado.
Então eles ficam em suas cadeiras
adorando seu próprio solzinho
com os pés nas minhas costas
me chamando de feio.
Agora eu me perdi na terra de ninguém de novo.
Um grito desesperado pediu ajuda por um tempo.
Eu só queria ajudá-lo a se libertar.
Agora estou eu mesmo no meio da linha de fogo.
Tem um exército de cada lado, eu sou um desertor.
Eu estou entre fogo cruzado, atiram antes de perguntar.
O soldado sabe onde deve ficar
e eu só posso ir e ir,
mas se eles recarregarem
eu busco abrigo.
Agora eu estou preso em uma correnteza de novo.
Veio uma voz lá do outro lado.
Eu só queria ouvir o que ela dizia.
Agora eu esqueci que a perdi.
Tem um bando de gente esperando por um barco
que já afundou, mas todos esperam - ninguém quer se molhar.
Então eles ficam lá em cada margem
gritando até a boca sair do lugar
e eu tenho que ouvir
sem entender.