Krigaren Eg Ikkje Kjende
Eg for ut i strid
Då dei framande kom
Eg sloss for min heim og min buskap
Eg kjempa dei ned
Med mitt spjut og min boge
Så dei heime kunne eta og sova
Eg drakk og eg skråla
Eg lo og eg skrøyt
Av mine sigrar, mitt mot og min styrke
Eg fortalde om gullet eg fann
Hjå dei eg slakta ned for fote
Eg vakna brått
Ein kald og mørk morgon
Med buskapen daud og trellane rømde
All mjøden var drukken og venene reist
Då la eg i veg til lovande land
For atter å vende heim med aere
Alle som sto i vegen for meg
Skulle kjenne min styrke og vreide
Ved ein flod sto ein gammal og støl mann
Han vokta ein båt som eg trong
Eg skulle hogge han ned
Men sverdet brast og
Den gamle sto der og flirte
"Fattige tåpe, som aldri har skjøna
At ein krigar skal kjempe mot krigar
Aldri du vinn visst du berre ser fram
Og ikkje inn"
Med eit var den gamle vekk
Og vinden tok med seg båten
Ved bredda sto eg og skua
Men nådde ikkje den andre sida
Då starta kampen mot krigaren
Eg alltid trudde eg kjente
[English translation:]
[WARRIOR UNKNOWN]
I went into battle
When the strangers came
I fought for my home and my herd
I struck them down
With my spear and bow
So that those at home could sleep and eat
I drank and yelled
I laughed and bragged
Of my victories, my courage and my strength
I told of the gold I found
At those I had slain before me
Suddenly I awoke
A cold and dark morning
With a dead herd and slaves escaped
All mead and all my friends were gone
That was when I went away to promising land
For once again to return with honour
Everyone that crossed my path
Was to feel my strength and wrath
By a flood stood an old and tired man
He guarded a boat which I needed
I charged to cut him down
But the sword broke
And the old one stood there grinning
"Poor fool, who never had seen
That a warrior shall fight against warrior
You'll never win if you're only looking ahead
And never inwards"
Suddenly the old one was gone
And the wind carried away the boat
By the shore I stood looking
But could not reach the other side
That's when the battle begun
Against the warrior I always thought I knew
Guerreiro Desconhecido
Eu fui pra guerra
Quando os estranhos chegaram
Lutei pela minha casa e meu rebanho
Eu os derrubei
Com minha lança e meu arco
Pra que os que ficaram pudessem comer e dormir
Eu bebi e gritei
Eu ri e me gabei
Das minhas vitórias, minha coragem e minha força
Falei do ouro que encontrei
Nos que eu havia abatido antes
De repente eu acordei
Uma manhã fria e escura
Com o rebanho morto e os escravos fugidos
Toda a hidromel e todos os meus amigos se foram
Foi então que eu fui pra uma terra promissora
Pra voltar com honra mais uma vez
Todos que cruzassem meu caminho
Sentiriam minha força e minha fúria
À beira de um rio estava um velho cansado
Ele guardava um barco que eu precisava
Eu fui pra cima pra derrubá-lo
Mas a espada quebrou
E o velho ficou lá sorrindo
"Pobre tolo, que nunca viu
Que um guerreiro deve lutar contra guerreiros
Você nunca vai vencer se só olhar pra frente
E nunca pra dentro"
De repente o velho sumiu
E o vento levou o barco embora
À beira da praia eu fiquei olhando
Mas não consegui alcançar o outro lado
Foi aí que a batalha começou
Contra o guerreiro que eu sempre pensei conhecer