Skjøn Jomfru
Vise fra tresfjord i Romsdal
Skjøn jomfru gikk på høyen fjeld,
Så med i den dype dal.
Der så hun et skip kom seilende, kom seilende
Tre grever var ombard.
Del aller yngste greven
Som den på skipet var,
Han ville seg trolova, trolova,
Med meg så ung jev var.
Så tok han frem av fingeren sin
En ring av gull så rød.
Så sagde han, skjøn pike, skjøn pike.
Den vil jeg giva deg.
Da engersvenden var bortreist
Kom der en anen igjen.
Som hennes hjerte behagede, behagede.
Og de kom så ver oversens.
Da ungersvenden dette fikk vite
Sotr kummer i hjertet han fikk.
Han skiftede om sine kleder, sine kleder.
Og reiste dit bryllupet stod.
Ungersvenden trådte i brudehuset inn
Og begjærte med bruden en dans.
Og der dansede de så snederlig, så snederlig,
Og hun blegnede som et lik.
Si meg hvorfor er du bleven så blek
Og hvorfor er du bleven så blå?
Fordi de andre har narret meg, har narret meg,
Og sagt at du var død.
Ja haver de andre narret deg
Og sagt at jeg var død,
I morgen før solen opprunden er, opprunden er,
Skal du få se meg død.
Ungersvenden trådde u kammerset inn,
Likket døren i lås etter seg.
Så tok han fram sitt timeglass, sitt timeglass
Og satte det framfor seg.
Da glasset var utrunden
Og timen var forbi,
Så tok han fram sitt blanke sverd, sitt blanke sverd,
Og stak det gjennom sitt liv.
Se hit de jomfruer alle,
Se hit min beste venn.
Du talte me to tunger, to tunger,
Og havde tvende kjær.
Bela Donzela
Canção de Tresfjord em Romsdal
Bela donzela subiu a montanha,
Olhou para o vale profundo.
Lá viu um barco navegando, navegando
Três condes estavam a bordo.
O conde mais jovem
Que estava no barco,
Queria se noivar, noivar,
Com uma jovem como eu.
Então ele tirou do dedo
Um anel de ouro tão vermelho.
E disse, bela moça, bela moça.
Esse eu quero te dar.
Quando o jovem se foi embora
Veio outro em seu lugar.
Que agradava seu coração, agradava.
E eles se encontraram tão bem.
Quando o jovem soube disso
Uma dor profunda ele sentiu.
Mudou suas roupas, suas roupas.
E foi até o casamento.
O jovem entrou na casa da noiva
E pediu para dançar com a noiva.
E lá dançaram tão graciosamente, tão graciosamente,
E ela ficou pálida como um cadáver.
Diga-me por que você ficou tão pálida
E por que você ficou tão azul?
Porque os outros me enganaram, me enganaram,
E disseram que você estava morto.
Sim, se os outros te enganaram
E disseram que eu estava morto,
Amanhã, antes do sol nascer, nascer,
Você vai me ver morto.
O jovem entrou no quarto,
Trancou a porta atrás de si.
Então pegou seu relógio de areia, seu relógio de areia
E colocou na sua frente.
Quando a areia acabou
E a hora passou,
Ele pegou sua espada brilhante, sua espada brilhante,
E a cravou em sua vida.
Olhem aqui, todas as donzelas,
Olhem aqui, minha melhor amiga.
Você falou com duas línguas, duas línguas,
E teve dois amores.