Jotneraid
Ut av huler, sprekker og fjell
når solen er borte og dag blir til kveld
På rekke og rad de marsjerer i takt
kaos og helvete i all sin prakt
Blant mennesker de vandrer, jotner og troll
ingen kan stoppe dem, ingen (har) kontroll
Slik et syn ingen før har sett
der de stormer fram for å kreve sin rett
Menneskefolk ingen tanker
menneskefolk intet ser
menneskefolk ondskapen kommer
menneskefolk alle ber
Der finnes bål som aldri dør
for under asken er det alltid glør
Slik er det hatet til jotnene vil
tennes igjen som flammende ild
Menneskefolk ingen tanker
menneskefolk intet ser
menneskefolk ondskapen kommer
menneskefolk alle ber
Når mørkets krefter baner vei
må Heimdals sønner samle seg
Det manes til kamp, det kommer en strid
som spådommen sa det fra gammel tid
Menneskefolk ingen tanker
menneskefolk intet ser
menneskefolk ondskapen kommer
menneskefolk alle ber
Jotneraid
Saindo de cavernas, fendas e montanhas
quando o sol se vai e o dia vira noite
Em fila indiana marcham em sintonia
caos e inferno em toda sua glória
Entre os humanos eles vagam, jotnar e trolls
ninguém pode detê-los, ninguém (tem) controle
Uma visão que ninguém jamais viu
onde eles avançam para reivindicar seu direito
Povo humano sem pensamentos
povo humano nada vê
povo humano a maldade se aproxima
povo humano todos rezam
Há fogueiras que nunca se apagam
pois sob as cinzas sempre há brasas
Assim é o ódio dos jotnar que
renasce como chamas ardentes
Povo humano sem pensamentos
povo humano nada vê
povo humano a maldade se aproxima
povo humano todos rezam
Quando as forças das trevas abrem caminho
os filhos de Heimdall devem se reunir
É convocada a luta, uma batalha se aproxima
como a profecia disse desde os tempos antigos
Povo humano sem pensamentos
povo humano nada vê
povo humano a maldade se aproxima
povo humano todos rezam