No Ser Eg Atter Slike Fjell Og Dalar
No ser eg atter slike fjell og dalar,
som dei eg i min fyrste ungdom såg
Og same vind den heite panna svalar,
og gullet ligg på snø som før det låg
Det er eit barnemål som til meg talar,
og gjer meg tankefull men endå fjåg
Med ungdomsminne er den tala blanda
Det strøymer på meg så eg knapt kan anda
Ja, livet strøymer på meg som det strøymde
Når under snø eg såg det grøne strå.
Eg drøymer no som før eg alltid drøymde,
når slike fjell eg såg lufti blå.
Eg gløymer dagsens strid som før eg gløymde,
når eg mot kveld av sol ein glimt fekk sjå
Eg finner vel eit hus som vil meg hysa,
når soli heim til natti vil meg lysa
Não Ser Eu Novamente Como Montanhas e Vales
Não sou eu novamente como montanhas e vales,
como aqueles que vi na minha juventude.
E o mesmo vento que refresca a testa quente,
e o ouro brilha na neve como antes estava.
É uma linguagem infantil que me fala,
e me deixa pensativo, mas ainda leve.
Com memórias da juventude, a fala é misturada,
Ela flui sobre mim de um jeito que mal consigo respirar.
Sim, a vida flui sobre mim como fluía
Quando sob a neve eu vi a grama verde.
Eu sonho agora como sempre sonhei,
quando aquelas montanhas eu via no céu azul.
Eu esqueço a luta do dia como antes esquecia,
quando ao entardecer um raio de sol eu via.
Eu certamente encontrarei uma casa que me acolha,
quando o sol voltar para casa e me iluminar à noite.