Nordmannen
Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim
der han sjølv heve tuftene grave
og set sjølv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
det var ingen som der hadde bygt;
"Lat oss rydja og byggja oss grender
og så eiga me rudningen trygt"
Han såg ut på det bårute havet
der var ruskut å leggja utpå
men der leikade fisk nedi kavet
og den leiken den ville han sjå
Fram på vetteren stundom han tenkte:
"Gjev eg var i eit varmare land!"
Men når vårsol i bakkane blenkte
fekk han hug til si heimlege strand
Og når liene grønkar som hagar
når det laver av blomar på strå
og når netter er ljose som dagar
kan han ingen stad venare sjå Music by Ludv. M. Lindeman & Lyrics by Ivar Aasen
O Norueguês
Entre colinas e rochas com o mar
levanta o norueguês sua casa
onde ele mesmo cavou as fundações
e ergueu suas casas em cima delas
Ele olhou para as praias de pedras
não havia ninguém que tivesse construído lá;
"Vamos limpar e construir nossas vilas
e assim teremos a segurança da terra"
Ele olhou para o mar revolto
havia muito a se aventurar lá fora
mas os peixes brincavam nas ondas
e ele queria ver essa brincadeira
No outono, às vezes ele pensava:
"Queria estar em um lugar mais quente!"
Mas quando o sol da primavera brilhava
ele sentia saudades de sua praia natal
E quando as encostas ficam verdes como jardins
quando flores caem em abundância
e quando as noites são claras como os dias
não há lugar mais bonito que ele pode ver.