Endring
Stillheten brytes av
havfuglens klagesang
et dunkelt øyeblikk
kastes det mellom
lagunens klipper
for så å dø hen...
Mine føtters avtrykk følger stranden
Hvor bølgene visker dem bort, og stopper
Havet er kaldt nå...
...Ikke som før
Sender nåler av is når det skyller over min fot
Skuer ut, men tåken stjeler horisonten
Fra mitt øye...
...Ikke som før
En enslig stjernes lys slipper gjennom, gir meg håp
Det slukkes av tåken som omgir alt tettere
med sitt slør...
...og jeg hører nå, årer bryter vannets flate
Sakte, men taktfast og stadig nærmere, sterkere
Vi, som lenge var, er ikke som før,
alene...
Mudar
O silêncio é quebrado por
lamento aves marinhas
um momento negro
disposta entre
lagoa falésias
apenas para morrer para baixo ...
Minha marca segue a pé da praia
Quando as ondas enxugá-las, e pára
O mar é frio agora ...
Não é como antes ...
Envia agulhas de gelo quando se lava em cima de meu pé
Olhando para fora, mas o nevoeiro rouba horizonte
Do meu olho ...
Não é como antes ...
A luz da estrela solitária passa, me dá esperança
Ele sai do nevoeiro que envolve tudo o mais perto
com seus véus ...
Eu ouço ... e agora, remos quebrar a superfície
Lentamente, mas ritmicamente e cada vez mais perto, mais forte
Nós, enquanto era, não é como antes,
sozinho ...