Speil
Skolevei blant bilan, en lekeplass av stein Der
går ho på to små bein
Det er rikelig i Norge og ho sku gjerne visst
Koførr må de minste bestandig komme sist?
Det e så mange sånne små Vi
lar dem gå, vi lar dem gå Det e
ikke vårres feil
Det e så mange sånne små Vi
lar dem gå, vi lar dem gå Vi ser
oss i speil, i speil
Matstasjon' e målet, sulten e så stor Han
går, men vet knapt nok kor
Det e rikelig i verden og han sku gjerne visst
Koførr må de minste bestandig komme sist?
Det e så mange sånne små ...
En guttunge ei jente, så va dem ikke mer Vi vet
det, det skjer og skjer
Og dem som ska bestemme om korsen alt ska bli Vi
skjønne ka dem tenke, men ikke ka dem si
Det e så mange sånne små Vi lar dem gå, vi
lar dem gå Det e
ikke vårres feil
Det e så mange sånne små Vi lar dem gå, vi
lar dem gå
Vi ser oss i speil, i speil
Espelho
Caminhando entre os carros, um parquinho de pedra
Lá vai ela com suas duas perninhas
Tem bastante na Noruega e ela gostaria de saber
Por que os menores sempre têm que chegar por último?
Tem tantos assim pequenos
Nós deixamos eles ir, nós deixamos eles ir
Não é nossa culpa
Tem tantos assim pequenos
Nós deixamos eles ir, nós deixamos eles ir
Nós nos vemos no espelho, no espelho
A estação de comida é o destino, a fome é tão grande
Ele vai, mas mal sabe pra onde
Tem bastante no mundo e ele gostaria de saber
Por que os menores sempre têm que chegar por último?
Tem tantos assim pequenos...
Um garotinho, uma garotinha, e assim não são mais
Nós sabemos disso, acontece e acontece
E aqueles que devem decidir como tudo vai ser
Nós entendemos o que eles pensam, mas não o que eles dizem
Tem tantos assim pequenos
Nós deixamos eles ir, nós deixamos eles ir
Não é nossa culpa
Tem tantos assim pequenos
Nós deixamos eles ir, nós deixamos eles ir
Nós nos vemos no espelho, no espelho