Abortvise
Du og Han.
Lå sammen i senga, og ute på enga.
Alt var jo så deilig. Så hardt ubeleilig
kom plutselig høsten. Med alvor i røsten.
Liv i Deg.
Enda han sa: "Dette ska nok gå bra."
Før han forlot deg og din verden ble mot deg.
Han sådde sitt frø. Du kan la det dø!
Men tenk deg om.
For du og de hjemme, kan dere bestemme
Om spiren som gror, skal få vokse seg stor.
Selvom din frihet forsvinner og din ungdom blir minner
SÃ¥ har du liv i deg.
Og kunne det kreve så ville det leve.
Det ville be deg med små ord og si: "Livet er tungt mor,
Men sjansen til glede, den er jo til stede. .
SÃ¥ ta ikke fra meg det eneste jeg har:
Et håp om et liv.
Mitt liv."
Abortvise
Você e Ele.
Deitados juntos na cama, e lá fora no campo.
Tudo era tão bom. Tão difícil e inconveniente
veio de repente o outono. Com seriedade na voz.
Vida em Você.
Ainda que ele tenha dito: "Isso vai dar certo."
Antes de te deixar e seu mundo ficar contra você.
Ele semeou sua semente. Você pode deixá-la morrer!
Mas pense bem.
Porque você e os de casa, podem decidir
Se a brotação que cresce, vai se tornar grande.
Mesmo que sua liberdade desapareça e sua juventude se torne lembrança
Ainda assim, você tem vida em você.
E se isso exigisse, assim viveria.
Isso te pediria com poucas palavras e diria: "A vida é pesada, mãe,
Mas a chance de alegria, ela está presente.
Então não me tire o único que eu tenho:
Uma esperança de vida.
Minha vida."