Blues nu

Da jeg våkna i morges lå jeg på gulvet,

Mens dyna lå ensom i senga og sov, jeg var minst like tom.

Jeg ble hvis litt full i går, men jeg husker godt at jeg slo opp

Med den eneste jenta jeg bryr meg om.

Og jeg vet ikke hvorfor og hvordan,

Det eneste jeg vet er at jeg har vært uhyggelig dum.

Og jeg sku'kke gått på kino ikveld,

Men det visste jeg jo ikke før det var forsent.

Jeg mener, jeg ante jo ikke at du satt der, sammen med han,

Og jeg syns nok sjøl at jeg tok det pent.

Og du smilte til, heller av meg.

Og på en eller annen merkelig måte

klarte jeg faktisk å smile tilbake til deg.

Da vi sa hei. . . .

Og skjønt filmen var dårlig,

SÃ¥ var jeg mye verre da natten og regnet jaga meg hjem,

Jaga meg hjem

Savna deg jævli'. Papir og penn lå på bordet,

Gitaren stod i kroken så jeg tok den frem.

Og det ble'kke så mange akkordene, men jeg håper det ble

Min første og eneste blues av dem.

Quando acordei hoje de manhã, eu estava no chão,

Enquanto o cobertor estava sozinho na cama e dormia, eu estava tão vazio quanto ele.

Eu fiquei um pouco bêbado ontem, mas lembro bem que terminei

Com a única garota que realmente me importo.

E eu não sei por que e como,

A única coisa que sei é que fui incrivelmente burro.

E eu não deveria ter ido ao cinema hoje à noite,

Mas eu não sabia disso até ser tarde demais.

Quero dizer, eu não fazia ideia de que você estava lá, junto com ele,

E eu acho que me comportei bem.

E você sorriu pra mim, também.

E de alguma forma estranha

Eu consegui realmente sorrir de volta pra você.

Quando dissemos oi...

E embora o filme fosse ruim,

Eu estava muito pior quando a noite e a chuva me perseguiram pra casa,

Me perseguiram pra casa.

Senti sua falta pra caramba. Papel e caneta estavam na mesa,

O violão estava no canto, então eu o peguei.

E não foram muitas as acordes, mas eu espero que tenha sido

Meu primeiro e único blues deles.