Fossegrimen
Eg er ein som ingen kjenner
Aldri lik frå stund til stund
Eins med fossen stødt eg renner
Utfor stup og ned i grunn
Eg er ein du berre anar
Som eit spel i veldig sus
Ein som myrkje sjeler manar
Inn til seg i grime-rus
Eg gjer alle meir åleine
Lik ein ven du aldri vinn
For om meg kan ingen meine
At dei fram til hjarta finn
Eg er tru i den som tvilar
Eg er tvilen i kvar tru
Eg er fredløysa som filar
Otten under band og bru
Fossegrimen
Eu sou um que ninguém conhece
Nunca igual de instante a instante
Um com a cachoeira, sempre eu desço
Cair do penhasco e ir pro fundo
Eu sou alguém que você só intui
Como um jogo no vento forte
Um que chama almas sombrias
Pra perto de si na bruma da sorte
Eu deixo todos mais sozinhos
Como um amigo que você nunca ganha
Pois sobre mim ninguém pode opinar
Que até o coração eles alcançam
Eu sou a fé no que duvida
Eu sou a dúvida em toda fé
Eu sou a paz que se despedaça
O medo sob laços e ponte