Hinmann Og Eg
Fredlaus som Gjest Bårdsen,
Tjue hunda ette meg.
Sov 'kji heile nåtte lang
Fyri sole viste seg.
Eg æ på rømmen, over stein og stubb,
Ja hinnmann og eg æ med I sama klubb
Hvis eg kjem heim før dagen gryr,
Våre're eit eventyr!
So sprang eg beint på hinnmann sjøl,
Han ga meg flusst med peng.
Eg overnatta ute,
På ei halvrå måsaseng.
So sprang eg nedåt åne,
Men han Gamle Eirik kom.
Då tok'n alle pengad'n,
Og forsvann som ein ballong.
Har to gode grunna for
Å gråte puta våt.
Den fysste æ ho Birgjit Lien,
Ho va so glad og kåt.
Andre grunn æ fangeholet,
For læsmann æ på jakt.
Og hvis 'n fysst fær tak I meg
So æ mi framtid lagt!
Har ei kjæring uti Solør,
Og ei an frå Søndre Land.
Ho sigji ungjin' henn æ min,
Han ligna 'kji dæ grand.
Hinmann e Eu
Som de festa, Gjest Bårdsen,
Vinte cachorros atrás de mim.
Não consegui dormir a noite toda
Pra ver o sol se pôr.
Eu tô fugindo, pulando pedra e tronco,
Sim, hinmann e eu estamos no mesmo rolê.
Se eu chegar em casa antes do dia clarear,
Vai ser um conto de fadas!
Então eu fui direto no hinmann,
Ele me deu uma grana boa.
Eu passei a noite fora,
Em uma cama de palha meio podre.
Então eu desci até o rio,
Mas o velho Eirik apareceu.
Ele pegou toda a grana,
E sumiu como um balão.
Tenho duas boas razões pra
Chorar e molhar o travesseiro.
A primeira é a Birgjit Lien,
Ela era tão feliz e safada.
A segunda razão é a cadeia,
Porque o xerife tá na caça.
E se ele me pegar primeiro,
Meu futuro tá selado!
Tem uma mulher em Solør,
E outra de Søndre Land.
Ela diz que o filho dela é meu,
Mas ele não se parece em nada com você.