Jimmy Embrik
På Kvelprud Kafe va'ræ alle samla seg,
Rundtn Jimmy Embrik Satakroken.
Han va tunn åsso van bleik, hadde Brylkrem-forma sleik.
Gjikk med nappaskinnsvest og sleng I broken.
Visst hadde'n væl bil, drakk to liter på ei mil.
Dei stod tett som sild rundt Amrikanern.
Taket tokn tå, alle jentu soto på.
Der somn spann seg fram, der vart det leven.
Han va lang som ein hesjastaur
Og subba med hælo når'n gjikk.
Alle kjæringadn syns 'n ligna far sin på ein prikk.
Han spelte gittar I luften, va 'kji vetug på ein flekk.
Å so va'n so forbannare frekk.
Spanderte og ga. "Berre segg ko 'ru vil ha."
Han gjikk og sprada rundt med kul I broken.
Tok det som va ta, alle jentu svara ja.
Dæ va'n Jimmy Embrik Satakroken.
Jimmy Embrik
No Kvelprud Café todo mundo se juntou,
Em volta do Jimmy Embrik, lá em Satakroken.
Ele era magro e bem pálido, tinha o cabelo todo arrumado.
Usava um colete de couro e andava com estilo.
Claro que ele tinha carro, bebia duas litros por milha.
Ficavam todos grudados como sardinhas em volta do gringo.
Ele puxava conversa, todas as garotas se encantavam.
Onde ele passava, a festa começava.
Ele era alto como um palanque
E arrastava os pés quando andava.
Todas as mulheres achavam que ele era igual ao pai delas.
Ele tocava guitarra no ar, não era tímido nem um pouco.
E era tão incrivelmente ousado.
Pagava tudo e dizia: "Só me fala o que você quer."
Ele andava se exibindo com estilo.
Levava o que tinha, todas as garotas diziam sim.
Era o Jimmy Embrik de Satakroken.
Composição: Arne Moslatten / Aslag Haugen / Lars Havard Haugen