395px

Mas, Mas

Hellbillies

Mas, Mas

Dæ va eg og ho Hildegunn ved vatnet I lag.
Dæ va varmt og flugut ein summarsdag.
Ho har det med di at ho støtt ska masa
Der eg gjikk fyri gjikk ho ette og vasa.
Remja og peip kor eg hadde gjort tå sekken.
Eg skreik te svar burtved Klåvsteinsbekken:

Ja, ja, ja - må'ru gje're
Mas, mas, dæ æ knapt noko anna!
Slutta 'ru 'kji, bi eg kok forbanna!

Då me kommo uppatt skull' eg steikji ein fisk
Eg va ganske svolten, et for lite te bisk.
Ho Hildegunn bledde I ukeblåe
Men so skreik ho I: Neimen Gudd, slik våe.
Ha I meir smør, og vent ei stund med rumma.
Eg skreik te svar der eg stod og brumma:

Jau, fisken smakte, dæ va 'kji dæ,
Men det våre godt med lite kaffi med.
Eg kokte kaffi og serverte so blidt,
Men ho Hildegunn ho skreik inni øyra mitt:
Kaffi'n va veik, du må nok mala på att.
Eg skreik te svar: Ska ru no ta te att!

Mas, Mas

Era eu e a Hildegunn à beira do lago.
Era quente e voava num dia de verão.
Ela tem essa mania de sempre ficar falando
Quando eu andava, ela ia atrás e tagarelando.
Gritava e chorava, como se eu tivesse feito algo errado.
Eu gritei de volta longe do Klåvsteinsbekken:

Sim, sim, sim - você vai fazer
Mas, mas, não tem nada além disso!
Para de falar, senão eu fico puto!

Quando a gente subiu, eu ia fritar um peixe
Estava com bastante fome, comi pouco pra um bicho.
A Hildegunn ficou com a cara emburrada
Mas então ela gritou: Nossa, que coisa chata.
Tem mais manteiga? Espera um pouco com a comida.
Eu gritei de volta enquanto eu estava resmungando:

Pois é, o peixe estava bom, mas não era isso,
Mas foi legal ter um pouco de café com isso.
Fiz café e servi com um sorriso,
Mas a Hildegunn gritou no meu ouvido:
O café estava fraco, você precisa moer de novo.
Eu gritei de volta: Você vai querer mais ou não!

Composição: Arne Moslatten / Richard Thompson