Telemark
Hør, det hveser
Gjennom kjerr og kratt
Se furuskogene omriss
Mot månens bleke natt
Før den falmer i et skimmer
Der morgentåke sakte stiger opp
Som drømmevev fra elv og vann, og myrer
I hjertet av en furet, værbitt kropp
Men la deg ei forføre av dets ynde
Mangt et myrlik falt for vever huldresang
Om du så søkte rike harmonier
Spiller her kun ensomhetens monotone klang
Lik et rovdyr sakte temmes
Men aldri eies fullt og helt
For sønnavind og lovord fra det fjerne
Er vårt sinn og hjerte delt
Se deg aldri mer tilbake
Din tid har kommet for å dra
Se deg aldri mer tilbake
Nå vet du hvor jeg kommer fra
Som marg igjennom telers knokler
Strekker seg fra bukt og fjord
En egenrådighetens folkesjel
Mot fjell og vidde der i nord
Så la deg ei av sindigheten kverve
Det er bergvegg mellom oss du ikke ser
Reis så som gjest igjennom riket
Her inne er der ikke plass til fler
Se deg aldri mer tilbake
Nå som du vet hvor jeg kommer fra
Fra fjordgap, gjennom vinterkledde skoger
Over tindens kalde, nakne topp,
Med en puls av srtridig vilje, banker
Selve hjertet i en furet, værbitt kropp
Telemark
Telemark
Ouça, está assobiando
Através do carrinho e esfregue
Veja o contorno da floresta de pinheiros
Em direção à pálida noite da lua
Antes que desapareça em um brilho
Onde a névoa da manhã sobe lentamente
Como tecido de rio e água e formigas
No coração de um corpo peludo e castigado pelo tempo
Mas não se deixe seduzir por sua graça
Uma queda estranha pela música de homenagem do tecelão
Se você procurou harmonias ricas
Aqui apenas toca o som monótono da solidão
Como um predador lentamente domar
Mas nunca totalmente possuído
Pelo vento e louvor do filho de longe
Nossa mente e coração estão divididos
Nunca olhe para trás
Chegou a sua hora de ir
Nunca olhe para trás
Agora você sabe de onde eu venho
Que marcham através dos ossos dos criadores
Estende-se da baía e do fiorde
A alma de um povo honesto
Em direção às montanhas e extensão lá no norte
Então deixe um de seus sentidos tremer
Há um muro de pedra entre nós que você não vê
Viaje como convidado pelo reino
No interior, não há espaço para mais
Nunca olhe para trás
Agora que você sabe de onde eu venho
Da brecha do fiorde, através de florestas cobertas de inverno
Sobre o topo frio e nu do pináculo,
Com um pulso de vontade tácita, os bancos
O coração de um corpo peludo e castigado pelo tempo
Telemark