395px

Aquele Que Sempre Vai

Jokke & Valentinerne

Han Som Alltid Går

Vi krangla og jeg tok en feig en
Jeg gikk aleine ut i regnet
Innbilte meg at jeg var ensom
Mens kanskje du satt hjemme og grein

For jeg er han som alltid går
Når jeg er tom for argumenter
Når jeg veit hva jeg har i vente
Er jeg han som alltid går

Men jeg er ikke han som slår
Selv om jeg har aldri så lyst
Så gjør jeg ikke det
Bondeanger, beskyldende blikk og massiv uvisshet
Og er det noe du virkelig får høre
Resten av ditt liv
Så er det det som starta som en løfta hånd
Og som på mystisk vis
Ble et forsøk på å ta et liv
Med en diger kjøkkenkniv

Da er jeg heller han som går
Selv om du kaller meg en feiging
En impotent og kjedelig treiging
Er jeg heller han som går

Men jeg kommer jo igjen
Like sikkert som sola går ned
Så står jeg der flau i døra,
Kanskje ikke med blomster
Men et fårete smil og en påsa med pilsner
Og er jeg heldig så
Får jeg en klem og et kyss og full forsoning
Mot et løfte om at hva det enn var så
Skal det aldri skje igjen,
For jeg var visst jævla slem
Og så er allting glemt til neste gang

For samma faen hva vi vil,
Så blir det alltid en gang til
Og like sikkert som at hun blir,
Så er jeg han som alltid går
Og noen syns hun er for snill
Og andre trur det er et spill
Ifølge tradisjonen vår
Så er jeg han som alltid går

Aquele Que Sempre Vai

A gente brigou e eu fui covarde
Saí sozinho na chuva
Me iludi achando que era só
Enquanto talvez você estivesse em casa chorando

Porque eu sou aquele que sempre vai
Quando fico sem argumentos
Quando sei o que me espera
Sou aquele que sempre vai

Mas eu não sou o que bate
Mesmo que eu tenha vontade
Então eu não faço isso
Culpa, olhares acusadores e uma incerteza massiva
E se tem algo que você realmente vai ouvir
O resto da sua vida
É que começou como uma mão levantada
E que de forma misteriosa
Virou uma tentativa de tirar uma vida
Com uma enorme faca de cozinha

Então eu sou aquele que vai
Mesmo que você me chame de covarde
Um impotente e chato
Eu sou aquele que vai

Mas eu sempre volto
Tão certo quanto o sol se põe
Então lá estou eu, sem jeito na porta,
Talvez não com flores
Mas com um sorriso bobo e uma sacola de cerveja
E se eu tiver sorte
Recebo um abraço e um beijo e uma reconciliação total
Com a promessa de que o que quer que tenha sido
Nunca mais vai acontecer,
Porque eu fui realmente um idiota
E tudo fica esquecido até a próxima vez

Porque tanto faz o que queremos,
Sempre vai ter uma próxima vez
E tão certo quanto ela fica,
Eu sou aquele que sempre vai
E alguns acham que ela é bondosa
E outros acreditam que é um jogo
De acordo com nossa tradição
Eu sou aquele que sempre vai

Composição: