395px

Melancolia Azul

Joyless

Blå Melankoli

Jeg er i en drom, jeg er foruten.
Jeg svever bort fra solen bg jeg svever ned eb ubire rvm
Til min egen hoyreiste himmel.

Noe kaller, jeg folger min egen stemme.

Til hvor jeg visselig skal trone
Og alt er i blå nelankoli,
Hvor alt som var en glemt.

Ingen elsker, ingen lever, ingen godhet,
Herlighet omfavner meg idet jeg styrer mot lysets kjerne,
Og alt og alle formes til hva mitt sinn beglærer.
Blå sol slår blikket nef, feller en tåre.
Dårer lar seg med letthet fange for de vet ikke hvem jeg er.

Melancolia Azul

Estou em um sonho, estou perdido.
Flutuo longe do sol e desço em um abismo profundo
Para meu próprio céu elevado.

Algo me chama, sigo minha própria voz.

Para onde eu certamente vou reinar
E tudo está em melancolia azul,
Onde tudo que foi é esquecido.

Ninguém ama, ninguém vive, nenhuma bondade,
A glória me abraça enquanto eu navego em direção ao núcleo da luz,
E tudo e todos se moldam ao que minha mente deseja.
O sol azul ofusca a visão, derrama uma lágrima.
Os tolos se deixam prender facilmente porque não sabem quem eu sou.