Fra Grav Til Mørke
Bråsinte bekker mot elv i det øde,
i bekmørke dypet venter den døde.
Ført gjennom tysthet og iskulde opp,
det siste lys på en blåhvit kropp.
Fra grav til mørke.
Dyp til stille.
Fengslet i mørke på ny i en kiste,
skattet og æret til livets siste.
Hilset med klokker, trøstet med ord,
dekket med sotsvart og fuktig jord.
Da Sepultura à Escuridão
Rios furiosos correm para o rio no deserto,
na escuridão profunda, o morto espera.
Levado pela quietude e pelo frio cortante,
o último brilho em um corpo azul e branco.
Da sepultura à escuridão.
Profundo ao silêncio.
Prisioneiro na escuridão de novo em um caixão,
valorizado e honrado até o último sopro.
Saudado com sinos, confortado com palavras,
coberto com terra negra e úmida.