395px

Esquadrão

Koldbrann

Skvadron

Drevet vekk av ukjent ørn
Vanhellig entré av korsets skjender
Jeg speider til en mørkere horisont
Jeg sår spiren til den Store Angst

Som tunge vingeslag i det fjerne
Dødsskvadroner av ren aggresjon
Hva hadde du i vente
foruten supersonisk helvete (jeg skjenker deg)

Diafonisk larm manet frem
som en suggererende kaoshymne
med formål atter å vekke til
det eldste og mest primitive av vrede

Krystallisert smerte
hildret på den grimme slagmark
Synet av maskinell utryddelse
som en forløsende ild i slike svarte hjerter

Som deres siste smertefulle åndedrag
Som disse torner river i deres øyne
Ei kan det lignes mot sekler til ende
i slik villelse og sorg (i jordlig eksil)

Den ukjente soldats grav
og hans ettermæle vitrer hen
Luftbåren aske og den bitre sefyr
henimot utbrente landskap
ennå i smerte

Der deres frelser falt kraftløs til jorden
slår jeg jernvinger om hans evigdømte minne

Esquadrão

Arrastado por uma águia desconhecida
Entrada profana dos profanadores da cruz
Eu olho para um horizonte mais sombrio
Planto a semente da Grande Ansiedade

Como pesados batimentos de asas ao longe
Esquadrões da morte de pura agressão
O que você esperava
Além de um inferno supersônico (eu te ofereço)

Ruído diafônico se manifestou
Como um hino caótico e sugestivo
Com o propósito de novamente despertar
O mais antigo e primitivo da ira

Dor cristalizada
Desolada no feio campo de batalha
A visão da aniquilação mecânica
Como um fogo redentor em corações tão negros

Como seu último e doloroso suspiro
Como esses espinhos rasgam seus olhos
Nada pode se comparar a séculos de fim
Em tal desespero e tristeza (em exílio terreno)

A sepultura do soldado desconhecido
E seu legado se esvai
Cinzas levadas pelo ar e o amargo sefir
Rumo a paisagens queimadas
Ainda em dor

Onde seu salvador caiu sem forças ao chão
Eu envolvo suas asas de ferro em sua memória eterna