Min Trone Står Til Evig Tid
Over ei naken vidde, inn i en ukjent dak.
Jeg kaller på mørkrets makter.
Og legger meg ned for å dø.
Stille som i graven.
Blodet fryser til is.
Smerten jagen i kroppen.
Når fromhen drinknes i blod.
"Der draumar sviv.
Eg gjev min gald.
Om dimd og draug.
Og dulde liv.
Eg kjennar deg.
Du trollheim grå.
Du skuggenatt.
Med galdresong Eg så din strid.
Eg veit din veg I skuggeland".
Min trone står til evig tid.
Mine år tar aldri slutt.
Jeg herskermed sverd.
Med hungersnød og pest.
Meu Trono Fica Para Sempre
Sobre uma planície nua, em um teto desconhecido.
Eu chamo pelos poderes das trevas.
E me deito para morrer.
Silencioso como no túmulo.
O sangue congela em gelo.
A dor persegue meu corpo.
Quando a bebida se mistura ao sangue.
"Lá os sonhos giram.
Eu dou minha maldição.
Sobre sombras e fantasmas.
E vidas ocultas.
Eu te conheço.
Você, terra mágica cinza.
Você, noite sombria.
Com canções de feitiço eu vi sua luta.
Eu conheço seu caminho na terra das sombras".
Meu trono fica para sempre.
Meus anos nunca acabam.
Eu governo com espada.
Com fome e peste.