The Ballad Of Ordinary Flowers
Et skjebnetre er født
Under jorden
Det var tåkelagte stier
Som førte meg til offerplassen
Hvor jeg knelte ved brønnen
Der hengingen fant sted
Bak torner
Og gjengrodde stier
Ingen veit
Hvor røttene ender
En bunnløs kilde til sannhet
Der livsviljen slumrer
Drakk jeg
Av Valfaders pant
Båret
Av minnets svarte vinger
Stupte jeg ned
I det ytterste
I det glemte
Hos den
Som omfavner talen
Vil skjebnen stige
Som en gnistrende sol
Jeg ser
En tegntyder
Tre fram
Bak vingene
Vi skal gjenta
Et rite
Blant alvene
Nytt liv
På elvebåten
Som ble viet og tatt
Ingen utvei
Fra lysets kvaler
Kjærtegn fra flammene
Sinnet river I natt
Dere ensomme av I dag
I morgen
Skal dere danse
Det er stillhetens siste krig
Med det sorte blikk
Vendt inn
Mot kjernen
Mot Minneriket
A balada das flores comuns
Nasce um destino
Debaixo do chão
Foram caminhos nebulosos
O que me levou ao local do sacrifício
Onde eu me ajoelhei no poço
Onde o enforcamento ocorreu
Atrás de espinhos
E caminhos overgrown
Ninguém sabe
Onde as raízes terminam
Uma fonte sem fundo de verdade
Onde a vontade da vida adormecida
Eu bebi
Do empenho dos pais
transportado
Das asas negras da memória
Eu caí
No extremo
No esquecido
Com isso
Quem abraça o discurso
Vai o destino subir
Como um sol cintilante
Eu vejo
Um cartunista
Três para a frente
Atrás das asas
Nós devemos repetir
Um rito
Entre os elfos
Nova vida
No barco
Quem foi dedicado e levado
Sem saída
Da angústia da luz
Personagens das chamas
A mente está no rio esta noite
Você é solitário hoje
Amanhã
Você tem que dançar
É a última guerra de silêncio
Com o olho roxo
Entrou
Em direção ao núcleo
Contra as memórias