395px

Cidade

Morten Abel

Byen

Byen drømme, strekke seg
Sjeler flakke hjem.

Byen harke, brekke seg,
sista hjerta står på klem.

Byen byr fram, byen trekke seg,
ein finne fram, ein står i kø.

Kvikke bilar, dop, clamydia.
Ein ligge ude, ligge død.

Men her i sofa'n smile Marienlyst,
her komme ennå ein te gjest Sløve Marienlyst,
her e det glitter, fjas og fest.

Byen leide, leide om igjen,
se byen gå på trynet ud.

Byen stråle, skine øve seg.
Hørr byen jubla herre gud.

Men her i sofa'n synge et Hollywood,
her komme ein cowboy te hest.
Spele et Hollywood, De gamle heltane va best

Cidade

Cidade sonhando, se esticando
Almas vagando pra casa.

Cidade tossindo, se quebrando,
último coração tá aberto.

Cidade se apresenta, cidade se retira,
um se destaca, um tá na fila.

Carros rápidos, drogas, clamídia.
Um tá deitado, tá morto.

Mas aqui no sofá, sorri Marienlyst,
aqui vem mais um pra festa, Sløve Marienlyst,
aqui é brilho, palhaçada e festa.

Cidade alugou, alugou de novo,
veja a cidade caindo de cara.

Cidade brilha, reluz sobre si.
Olha a cidade gritando, meu Deus.

Mas aqui no sofá, canta um Hollywood,
chega um cowboy a cavalo.
Toca um Hollywood, os velhos heróis eram os melhores.

Composição: