395px

Ninguém Entendeu

Postgirobygget

Ingen Som Forsto

Jeg husker alt sa jeg
Som om det var i går
Jeg husker hilde
Den peneste i gjengen vår
Jeg husker kåre
Som svært sjenert
Han satt alltid inntill veggen
Og var søttitallstapet
Jeg husker en lørdag
I nittensøttifem
Jeg må har vært
Cirka seksten
Det var fest hos per
Der var alle vi kjente
Og kåre syntes nok det var på tide
At han fikk seg en jente
Men det var ingen som forstod
Det var ingen som forstod
Det var ingen som forstod
Hvorfor kåre så sjelden lo
Jeg husker per
Som damemagnet
Og kåre igjen
Som søttitallstapet
Jeg husker hvordan
Alle som en
Løp etter hilde
Fordi hun var så pen
Det var ingen som forstod
Det var ingen som forstod
Hvorfor kåre plutselig dro
Sammen med hilde jeg husker han lo
Det var ingen som forstod
Det var ingen som forstod
Det var ingen som forstod
Hvorfor kåre så sjelden
Kåre så sjelden
Kåre så sjelden
Kåre så sjelden

Ninguém Entendeu

Eu lembro de tudo, eu lembro
Como se fosse ontem
Eu lembro da Hilde
A mais bonita do nosso grupo
Eu lembro do Kåre
Que era bem tímido
Ele sempre ficava encostado na parede
E era o papel de parede dos anos setenta
Eu lembro de um sábado
Em noventa e cinco
Eu devia ter
Cerca de dezesseis
Era festa na casa do Per
Estavam todos que conhecíamos
E o Kåre achou que era hora
De arranjar uma namorada
Mas ninguém entendeu
Ninguém entendeu
Ninguém entendeu
Por que o Kåre ria tão pouco
Eu lembro do Per
Como um conquistador
E o Kåre de novo
Como o papel de parede dos anos setenta
Eu lembro como
Todos, um a um
Corriam atrás da Hilde
Porque ela era tão linda
Ninguém entendeu
Ninguém entendeu
Por que o Kåre de repente foi embora
Junto com a Hilde, eu lembro que ele riu
Ninguém entendeu
Ninguém entendeu
Ninguém entendeu
Por que o Kåre ria tão pouco
Kåre ria tão pouco
Kåre ria tão pouco
Kåre ria tão pouco