Margjit Hjukse
Stolt Margjit ho reidde seg til kyrkja å gå
Tidi fell meg longe
Så tok ho den vegen til fjølle låg
Det er eg som ber sorgi so tronge
Og som ho no kom fram med bergjevegg
Då kom Bergjekongen med det lange, kvite skjegg
Og Bergjekongen tukka fram sylvforgylte stol:
"Set deg der, stolt Margjit, og kvil din fot!"
Så var ho i berget i åri dei ni
Og ho fødde sønir og døtrar tri
Og Margjit ho sat med sit handtein og spann
Då høyrde ho Bøherads kyrkjeklokkur klang
Stolt Margit ho tala til Bergjekongen so:
"Å må eg få lov til min fader å gå?"
"Å du må få lov til din fader å sjå
du må kje vera burte hot ein time hell tvo"
Å då som ho kom der gangand' i gård
hennar saele fader ute for henne står
So leidde han inn stolt Margjit med glede og gråt
So sette han henne i sin moders sto
Men då kom bergjekongen snøgt som ein eld
"Kjeme du inkje heimatt til bonni i kveld?"
"Fare no vel då alle i min heim
no kjeme eg alli til dikkon meir"
Stolt Margjit ho sette seg på gangaren grå
Ho greit fleire tårir hell hesten ha håt
Margjy Hjukse
Margjit orgulhoso ho se preparou para ir à igreja
Tidi me deixou longe
Então ela pegou o caminho para as tampas feias
Peço tristeza, então tronge
E eles vieram com uma parede de pedra
Então veio o rei da montanha com a longa barba branca
E o rei da montanha levantou uma cadeira prateada:
"Sente-se, orgulhoso Margjit, e apague os pés!"
Então ela esteve na montanha por nove anos
E ela deu à luz filhos e filhas
E Margjit ho sentou-se com a pistola e o balde
Então o sino da igreja de Bøherad tocou
Margit ho orgulhoso fala com o rei da montanha dizendo:
"Eu tenho que deixar meu pai ir?"
"Que você deve ter permissão para ver seu pai
você deve estar quente uma hora e dois "
Ah, então, como ele chegou lá?
seu único pai fora de suas arquibancadas
Então ele orgulhosamente levou Margjit com alegria e choro
Então ele a colocou na égua de sua mãe
Mas então o rei da montanha veio confortavelmente como um fogo
"Você não será capaz de voltar hoje à noite?"
"Bem, todo mundo na minha casa
agora eu venho alli para dikkon mais "
Margjit orgulhoso ho sentou-se no corredor cinza
Ela conseguiu mais lágrimas do que o cavalo teria