My Glance Into The Narrow Room
Vandrende, alene.
Herre over egen skjebne.
Fortsatt kun for noen,
simpelten en brikke plassert i live
for ¥ flyttes.
Akk s¥ snevre grenser,
usèmmelig ¥ tèye.
"Sannheten" florerer der,
bak fasadens murer.
Tabu's palasser,
skriker etter sjeler.
Arvede normer, alts¥ plagiat!
Hvem bygde s¥ en s¥dan bremsekloss
p¥ "v¥r" klode?
Hvem forpurret individ?
Hvem kalket sine vegger
og kalte dem for rene?
Prikker p¥ en m¥ne,
ubetydelig luft!
Men svarene det har de,
plantet godt i hug.
Tappet for evulosjon,
som en elv av olje...
Substans av fortid.
Slikt ett lite univers.
Slik en praktisk fabrikert tilv¦relse.
Slikt et falmet paradoks.
Og for dette skal man strebe!?!
Meu Olhar Para o Quarto Estreito
Vagando, sozinho.
Senhor do meu próprio destino.
Ainda só para alguns,
simplismente uma peça colocada na vida
para ser movida.
Ah, quão estreitas as fronteiras,
indecente de se olhar.
"A verdade" floresce lá,
dentro dos muros da fachada.
Os palácios do tabu,
gritam por almas.
Normas herdadas, tudo plágio!
Quem construiu um bloqueio assim
no "nosso" planeta?
Quem estragou o indivíduo?
Quem pintou suas paredes
e as chamou de limpas?
Pontos na lua,
uma brisa insignificante!
Mas as respostas eles têm,
plantadas bem na memória.
Sem evolução,
como um rio de óleo...
Substância do passado.
Um pequeno universo assim.
Uma existência fabricada de forma prática.
Um paradoxo desbotado.
E por isso devemos lutar!?!