Over Daudens Kolde Mark
En vandrer, saa blek... saa frossen...
Ferdet gjenomm taakens dystre favn
Frykten gnag I hans veike kristne sinn
En villfaren sjel. aaaahh!
Som han led
Paa stier som leder mot trollets morke rike
Siger en taake saa grusom og grim
Over daudens kolde mark hansprang for sitt usle liv
Gjennom de morke trollskoger... naermere
Hvor veien ledet hen, viste han ei
Kaldere og morkere ble det jo lengere han dro
Kaldere... morkere
Morkemakten hersker naa over hans sjel
Fortapt... I trollets evige grep...
Sobre o Frio Campo da Morte
Um viajante, tão pálido... tão congelado...
Percorrendo o abraço sombrio da névoa
O medo roendo sua fraca alma cristã
Uma alma perdida. aaaahh!
Como ele sofria
Em trilhas que levam ao reino obscuro do troll
Desce uma neblina tão horrenda e cruel
Sobre o frio campo da morte, ele lutou por sua vida miserável
Através das sombrias florestas encantadas... mais perto
Para onde o caminho levava, ele não sabia
Mais frio e mais escuro ficava quanto mais ele ia
Mais frio... mais escuro
O poder das trevas agora domina sua alma
Perdido... nas garras eternas do troll...