Draug
Det risler i bølgene,
skriker fra land.
Fastspent i remmer
på purpur og vann
nektes du smertelig å leve,
knytter du hardt i en neve.
Det lyser i øyne,
brenner i regn.
Du dynkes i flammer
og sjellige tegn.
Den holder deg hatefullt under,
Draugen med tenner som hunder.
Det siste liv svinner
fra blodfylt blikk.
Et Ess slår en Konge
i siste stikk.
Den lar deg forsiktig forsvinne,
lar elven i dødstaushet rinne.
Draug
As ondas sussurram,
gritam da terra.
Amarrado em tiras
sobre púrpura e mar,
te negam dolorosamente viver,
fechando a mão com força.
Brilha nos olhos,
queima na chuva.
Você é mergulhado em chamas
e sinais sombrios.
Te mantém odiosamente preso,
Draug com dentes como cães.
A última vida se esvai
do olhar ensanguentado.
Um Ás derruba um Rei
no último golpe.
Deixa você desaparecer devagar,
deixa o rio fluir em silêncio mortal.