395px

Pai da Humanidade

Tulus (Metal)

Menneskefar

På flaggermusvinger over måneblått fjell,
i villfarne kast i en heksekunstkveld.
Gir tørke til tårer.
Gir noia til fred.
I brusende årer
dykker hun ned.

Med uvøren skaper i svartkledde øyne
hypnotiserer en vinternattsheks.
Hun river ut minnet.
Gir ondskap til sjel.
Hun kysser på kinnet
en menneskekrel.

I ulmende skrekk, men med fryd i ditt indre,
dras du mot Kvinnen med utsultet dyd.
Du rives i filler,
tømmes for saft,
i drømme om biller
i bråkåte kast.

Oppfylt med svømmende larver mot lyset
gir hun deg tanken tilbake og flyr.
Over en tinde,
inn i en verd.
Der starter en Kvinne
som svanger en ferd.

På flaggermusvinger over måneblått fjell,
i villfarne kast i en heksekunstkveld.
Brus ifra oven.
Heksebarns latter.
Skrik fra en Kvinne.
Nattegrå datter.

I tåkedamp skimter du flagrende skygger.
Hjertet i kroppen din banker men dør.
Født gjennom tåke,
lyssky og var.
Heksenattdatter,
Menneskefar

Pai da Humanidade

Sobre asas de morcego, em montanhas azuladas,
en uma noite de feitiçaria, em lançamentos perdidos.
Troca secura por lágrimas.
Troca a paranoia pela paz.
Em veias borbulhantes,
ela mergulha.

Com olhos de preto, cria desatenta,
hipnotiza uma bruxa na noite de inverno.
Arranca a memória.
Dá maldade à alma.
Beija na bochecha
um ser humano.

Em um terror ardente, mas com alegria interna,
você é puxado para a Mulher com virtude faminta.
Você é despedaçado,
vazio de suco,
sonhando com besouros
em lançamentos barulhentos.

Preenchido com larvas nadando em direção à luz,
elas te devolvem o pensamento e voam.
Sobre um pico,
para um mundo.
Lá começa uma Mulher
que carrega uma jornada.

Sobre asas de morcego, em montanhas azuladas,
en uma noite de feitiçaria, em lançamentos perdidos.
Ruído de cima.
Riso de crianças bruxas.
Gritos de uma Mulher.
Filha da noite cinza.

Na névoa, você vislumbra sombras flutuantes.
Seu coração bate dentro do corpo, mas morre.
Nascida através da névoa,
sem luz e quente.
Filha da noite da bruxa,
Pai da Humanidade.

Composição: