Midtvintermåne
Høyt over kronene sprer den sin kulde
som solen frosset til is.
Som drankere og loffere på jorden blir fulle
er månen full på annet vis.
Langs vinterkledd skogbunn kaster den
skygger
av gråsprengte gamle stammer.
Som en hyllest til månen og månetronen
høres ærende ulvejammer.
Som en vandringsmann med mål
vandrer den
over vidåpen nattesvart himmel,
og som mannen på veiene streifer den
ensom, på en nattehimmel.
Lua de Inverno
Altos sobre as copas, espalha seu frio
como o sol congelado em gelo.
Como bêbados e vagabundos na terra ficam chapados
a lua cheia brilha de outro jeito.
Ao longo do chão da floresta coberta de inverno, projeta
sombras
de troncos velhos e grisalhos.
Como uma homenagem à lua e à rainha da lua
ecoam os lamentos dos lobos.
Como um andarilho com um destino
ela caminha
sobre o céu noturno aberto e escuro,
e como o homem nas estradas, ela vagueia
sozinha, em um céu noturno.