Et Steg Naermere Lucifer
Halvveis inn i dodsriket
henger jeg over avgrunnen,
mitt kjott grilles av infernalske flammer
og demoner river i mi kropp.
Det som hindrer meg i ä falle
er mine trette heuder
som halvhjertet klamrer seg fast i hans oyne.
Selve livet, kaos, helvete.
Valget banker stadig oftere inn i hodel :
Den ukristelige psykosen eller doden ?
Valgets kval klarner og klarner,
for tiden man har pa jorden er kun en ?
I helvete og begynnelsen pa det uendelige
er domt til a komme.
Det finnes ingen kur mot sorg
Det finnes ingen kur mot angst
Det finnes ingen kur mot selvmord
Dodens bonusfangst
For nar Satan er den eneste
"skulder" man kan troste seg pä
er det ikke niye häp
Enda et steg naermere Lucifer
Kappgang til helvete
Um Passo Mais Perto de Lúcifer
No meio do reino dos mortos
estou pendurado sobre o abismo,
minha carne grelhada por chamas infernais
e demônios rasgando meu corpo.
O que me impede de cair
são minhas cabeças cansadas
que se agarram sem vontade aos seus olhos.
A própria vida, caos, inferno.
A escolha bate cada vez mais forte na cabeça:
A psicose incrédula ou a morte?
O tormento da escolha se clareia e clareia,
pq o tempo que se tem na terra é só um?
No inferno e no começo do infinito
estou condenado a vir.
Não há cura para a dor
Não há cura para a angústia
Não há cura para o suicídio
O bônus da morte
Pois quando Satanás é o único
"ombro" em que se pode se apoiar
não há mais esperança.
Mais um passo mais perto de Lúcifer
Caminhada para o inferno.