Ingeborg
Det sko' ha vore sommar nå
og du å eg sko' vore små
å du sko' komt forbi som før -
forbi som før.
Å ikkje sko' du strømper hatt,
men nakne leggen brun å glatt.
Du sko' hetta Ingeborg,
Ingeborg
Å eg sko' vera stum å stygg
med fregnenase, pannelugg -
å motlaust latt deg gå forbi,
gå forbi.
Men ittepå sko' eg ha gått
å rusla for meg sjøl så smått
å lagt meg bak ein stabbestein
å grått -
Men himmelen sko' vore blå
så konne eg bli sikker på
at neste dag på samme sti
kom du forbi -
Det sko ha vore sommar du!
Å eg sko' stå der sterk av tru
med fregnenasen høgt på strå -
Det sko' ha vore sommar nå!
Ingeborg
Deveria ser verão agora
E eu e você deveríamos ser pequenos
E você deveria passar por aqui como antes -
Como antes.
E não deveria usar meias,
Mas as pernas nuas, bronzeadas e lisas.
Você deveria se chamar Ingeborg,
Ingeborg.
E eu deveria ser mudo e feio
Com o nariz cheio de sardas, franja -
E sem jeito deixaria você passar,
Deixar você passar.
Mas depois eu teria ido
E andado sozinho bem devagar
E me deitado atrás de uma pedra
E chorado -
Mas o céu deveria ser azul
Assim eu poderia ter certeza
Que no dia seguinte, pelo mesmo caminho
Você passaria -
Deveria ser verão, você!
E eu deveria estar lá, forte na fé
Com o nariz cheio de sardas bem em pé -
Deveria ser verão agora!