Sommarjenta
Ein måse fauk frå ein islagde stein
å flaksa høgt øve sjø,
Der bølger sukka og vinden grein.
Sommaren va dø.
Et landskap skifte frå grønt å te grått,
mens tonar fraus inni meg.
Eg sto med fjorden ei vestlandsnått,
syns eg hørte steg.
Då kom det ei jenta med sommarlått,
ei så tok meg i håndå.
Og alt det vonda i verden blei godt
her på vinterstrondå.
Å heila nåttå va me to i lag,
mens vinteren tinte omkring.
At jentå gjekk før det heilt blei dag
gjorde ingenting.
Eg hadde ei jenta med sommarlått,
ei så tok meg i håndå.
Og alt det vonda i verden blei godt
her på vinterstrondå.
Menina de Verão
Uma gaivota voou de uma pedra congelada
E flutuou alto sobre o mar,
Onde as ondas suspiravam e o vento chorava.
O verão se foi.
Uma paisagem mudava de verde para cinza,
Enquanto as notas congelavam dentro de mim.
Eu estava com o fiorde numa noite do oeste,
Acho que ouvi passos.
Então veio uma menina com um jeito de verão,
Uma que me pegou pela mão.
E todo o mal do mundo se tornou bom
Aqui na praia de inverno.
E a noite inteira éramos só nós dois,
Enquanto o inverno derretia ao redor.
Que a menina foi embora antes de amanhecer
Não fez diferença.
Eu tinha uma menina com um jeito de verão,
Uma que me pegou pela mão.
E todo o mal do mundo se tornou bom
Aqui na praia de inverno.