Vårnatt
Nå bygge nåttå stille
si tynne stjernebro,
og øve den går eng og skog
og maidagen til ro.
Den fysste sommarfuglen
har lukt sitt vingepar,
og som ein song av fred og jord
går søvn fra gard til gard.
Men ennå våke drømmer
bak vegg og stengte grind.
I unge hjerter suse det
ei lengting sår og linn.
Og febervarmt aleina
når alt har funne havn
lukke heite lepper seg
forelska rundt et navn.
Ei vårnatt bygge stille
si stjernebr så tung
å herregud, så godt det va
og vondt å væra ung.
Noite de Primavera
Vamos construir algo tranquilo
com uma ponte de estrelas fininha,
e ensaiar como vai a floresta e o campo
até o dia de maio descansar.
A primeira borboleta
já abriu suas asinhas,
e como uma canção de paz e terra
o sono vai de casa em casa.
Mas ainda acordam sonhos
atrás de muros e portões fechados.
Nos corações jovens ecoa
um desejo que fere e cura.
E ardendo de solidão
quando tudo já encontrou seu porto,
os lábios quentes se fecham
apaixonados por um nome.
Uma noite de primavera constrói em silêncio
sua ponte de estrelas tão pesada
ah, meu Deus, como foi bom
e doloroso ser jovem.