395px

Lua Cheia Sobre Fagaras

Wallachia

Fullmåne Over Fagaras

Blant snøkledde fjell og mørklagte daler
I den svarte skogen bortenfor en isdekt flod
ved elven Arges der hen rinner blod
Ligger det fryktede palass... Poenari

Fullmånen skinner over Fagaras' bratte stup
Snøen faller fra en ravnsvart himmel
Der ute blant varg og bjørn
Vandrer jeg ensom i natten

Dagen kommer... min kiste venter
Solen skinner... min sjel brenner

Døden tok våre sorgløse sjeler
Aldri mer skal vi se dagens lys
Når månen skinner blekt
Banker våre svarte hjerter igjen

Vi kunne høre trærne skrike
I det endeløse skogsriket
Der hen evig mørke hersker
Lever vi som aldri døde...

Lua Cheia Sobre Fagaras

Entre montanhas cobertas de neve e vales sombrios
Na floresta negra além de um rio coberto de gelo
Perto do rio Arges onde o sangue flui
Está o temido palácio... Poenari

A lua cheia brilha sobre os penhascos íngremes de Fagaras
A neve cai de um céu negro como a raven
Lá fora, entre lobos e ursos
Eu caminho sozinho na noite

O dia chega... meu caixão espera
O sol brilha... minha alma queima

A morte levou nossas almas despreocupadas
Nunca mais veremos a luz do dia
Quando a lua brilha pálida
Nossos corações negros batem novamente

Podíamos ouvir as árvores gritando
No reino florestal sem fim
Onde a escuridão eterna reina
Vivemos como se nunca tivéssemos morrido...

Composição: