Skuggehesten
Eg rir på ryggjen
Av den indre skuggjen
Mørk faks flagrar
I tankeheimens torevær
Skarpe hovar
Skarar djupe spor
I den indre sletta
Du er inkjevetta!
Eg rir mitt mørke
Det jagar fram
Eg rir i mørket
Alt ljos forsvann
Eg høyrer stega
Blind for alle vegar
Kjenner eim av fråde
Kjenner reidsla råde
Eg veit ramnen rop i tåka
Den fylgjer etter, vorde-kråka
Råder veg når jór jagar
Eg høyrer kun vingeslaga
Det er ormetunger
Som talar i øyre
Mæl dei ordi
Skuggjen vil høyre
Eg treng eit ljos!
Skirt er mitt von
Hulda, min sti
Kverva, mitt sjon
Me rei OG rende
Brande blakken sprengde
Me fann ein flod
Ved dalens blod
Men fole berre framåt bana
Fram! Like råkt som grana
Ein kan leda hest til vatn
Det er no eg stig av denne natten!
Eg ser eit ljos!
Ein ørliten eld
Er alt eg treng
Ravnen kallar klårt
Hugs lat ikkje døra stå på gløtt
Skuggjen i mørket lurar støtt
O Cavalo das Sombras
Eu monto nas costas
Da sombra interna
A crina escura agita
Na tempestade da mente
Casco afiado
Corta profundas marcas
Na planície interna
Você não é nada!
Eu monto minha escuridão
Ela me persegue
Eu ando no escuro
Toda luz desapareceu
Eu ouço os passos
Cego para todos os caminhos
Sinto o cheiro da espuma
Sinto o medo dominar
Eu sei que o corvo grita na névoa
Ele me segue, a corvo-que virou
Aponta o caminho quando o cavalo persegue
Eu só ouço o bater das asas
São línguas de cobra
Que falam no ouvido
Falem essas palavras
A sombra quer ouvir
Eu preciso de uma luz!
Pura é minha esperança
Hulda, meu caminho
Kverva, meu sonho
Nós cavalgamos E corremos
O pingo ardente explodiu
Encontramos um rio
Perto do sangue do vale
Mas o cavalo só avança na trilha
Avante! Tão reto quanto a árvore
Pode-se levar um cavalo até a água
É agora que eu desço desta noite!
Eu vejo uma luz!
Uma pequena chama
É tudo que eu preciso
O corvo chama claramente
Lembre-se, não deixe a porta entreaberta
A sombra no escuro sempre espreita