Prunkende, Stolt I Jokumsol
I Stille færdes jeg
hen fra Alfarvei
opp mod Jokumsol
Af Byrden vældes jeg
Tankerne knuger mig
Der synes langt til Jokumsol
Alt mit Vonde glemmer jeg
bi Lysskapet fremfor mig,
der blusser i Jokumsol
Elvehesten fore mig
i Prunken hin viser sig
saa stolt i Jokumsol
Hvis Varskrig lokker mig
og fører mig indtil sig
given hen i Jokumsol
Levnet blaaner bagom mig
ei længer tynges jeg
saa skønt i Jokumsol
Dansense ledes jeg
idet Nøkken toner Vei
given efter i Jokumsol
I Tiernet svinder jeg
mod Mulmet under mig
saa koldt i Jokumsol
Orgulho em Jokumsol
Eu caminho em silêncio
rumo ao Alfarvei
subindo para Jokumsol
Carrego um peso
os pensamentos me apertam
parece longe até Jokumsol
Esqueço toda a minha dor
na luz que brilha à minha frente,
que arde em Jokumsol
O cavalo do rio me guia
na bruma ele se revela
tão orgulhoso em Jokumsol
Se a guerra me atrai
e me leva até ele
me entrego em Jokumsol
O passado se desvanece atrás de mim
não me sinto mais pesado
tão lindo em Jokumsol
Sou guiado pela dança
enquanto o Nøkke toca o caminho
me levando em Jokumsol
No silêncio eu desapareço
na escuridão sob mim
tão frio em Jokumsol