Den Enøyde Vandreren
Han kom gjennom regnet ved skumringens rand
Med mørk frakk og hatten trukket ned
Ett øye gransket et fremmed land
Det andre var prisen for det han fikk se
Han satte seg bakerst og lyttet till menn
Till skryt som forsøkte å skjule en skam
For løgnen kan skifte forkledning igjen
Men frykten røper hvor løgnen kom fram
I ni lange netter hang Odin forlatt
Såret av vilje, alene og kald
Han søkte i mørket, fra natt og till natt
Mens kroppen ga etter for smerte og fall
Da runene steg fra et ukjent sted
Var tegnene fremmede, harde og få
Han grep dem og bar deres gåter av sted
Og leste det ingen før maktet å nå
Odin ga øyet for kunnskapens pris
Ni netter till runenes mørkeste spor
To ravner vender fra regn, snø og is
Med minner om alt som forsvinner fra jord
Han kjenner det rovdyret følger hans ferd
Han kjenner den timen da jakten tar slutt
Men fortsatt er ukjent kunnskap mer verd
For svaret blir gammelt, og spørsmålet nytt
En ravn bringer tanker fra fremmede strøk
Den andre bevarer det dagen forlot
De bringer ham rykter om opprør og svik
Om herskeren styrtet av dem han bedro
De bringer ham hunger fra bortgjemte hus
Og handelen skjult bak den mektiges ord
Han ser hvordan storhet kan smuldre till grus
Og hvor fort en hersker forsvinner fra jord
Som gråhåret fremmed går Odin omkring
Han prøver den lærde og gransker hans svar
Han kjenner begjæret bak septer og ring
Og redselen herskeren nødigst vedgår
Han har sett den feige bli hyllet for mot
Den kloke bli drukken av smiger og prakt
Han har sett den stolte bli felt ved sin fot
Og frykten regjere forkledd som makt
Odin ga øyet for kunnskapens pris
Ni netter till runenes mørkeste spor
To ravner vender fra regn, snø og is
Med minner om alt som forsvinner fra jord
Han kjenner det rovdyret følger hans ferd
Han kjenner den timen da jakten tar slutt
Men fortsatt er ukjent kunnskap mer verd
For svaret blir gammelt, og spørsmålet nytt
Ravnene vender i hardere vær
Grunnen gir etter, og natten blir trang
Rovdyret kommer, det kommer ham nær
Hovene hamrer i raskere gang
Røyken går svart over glødende grunn
Hjertet slår hardere, villere ritt
Nærmere klør og en frådende munn
Kortere pust for hvert eneste skritt
Ravnene kretser mens rovdyret springer
Jorden slår sprekker, det drønner av vær
Blodet går raskere, hovslagene ringer
Odin rir videre, rovdyret nær
Å kjenne sin fremtid forandrer den ei
Og visshet gjør aldri den siste stund mild
All verdens kunnskap kan vise en vei
Men ingen kan temme det som forblir vilt
Den enøyde møter sin skjebne beredt
Med spørsmål som fortsatt forlanger et svar
For verden er større enn alt han har sett
Og gåtene flere enn årene var
Odin ga øyet for kunnskapens pris
Ni netter till runenes mørkeste spor
To ravner vender fra regn, snø og is
Med minner om alt som forsvinner fra jord
Når rovdyret stormer, står Odin beredt
Mens kjevene åpner seg, frådende nær
Han dør like nysgjerrig, aldri blitt mett
Og spør hva som finnes på innsiden der
O Viajante de Um Olho Só
Ele veio pela chuva ao fim do dia
Com um casaco escuro e o chapéu abaixado
Um olho observava uma terra estranha
O outro era o preço do que ele pôde ver
Ele se sentou no fundo e ouviu os homens
As bragadas que tentavam esconder a vergonha
Pois a mentira pode mudar de disfarce de novo
Mas o medo revela de onde a mentira vem
Por nove longas noites Odin ficou abandonado
Ferido pela vontade, sozinho e frio
Ele buscou na escuridão, de noite em noite
Enquanto o corpo cedia à dor e à queda
Quando as runas surgiram de um lugar desconhecido
Os sinais eram estranhos, duros e poucos
Ele os agarrou e levou seus mistérios consigo
E leu o que ninguém antes conseguiu alcançar
Odin deu um olho pelo preço do conhecimento
Nove noites até os rastros mais sombrios das runas
Duas corujas voltam da chuva, neve e gelo
Com memórias de tudo que desaparece da terra
Ele sente a fera seguindo seu caminho
Ele sente a hora em que a caça chega ao fim
Mas ainda assim, o conhecimento desconhecido vale mais
Pois a resposta envelhece, e a pergunta se renova
Uma coruja traz pensamentos de terras distantes
A outra guarda o que o dia deixou para trás
Elas trazem rumores de revolta e traição
Sobre o governante derrubado por aqueles que enganou
Elas trazem a fome de casas escondidas
E o comércio oculto por trás das palavras do poderoso
Ele vê como a grandeza pode se desintegrar em pó
E quão rápido um governante desaparece da terra
Como um estranho grisalho, Odin caminha
Ele testa o sábio e examina suas respostas
Ele conhece o desejo por cetros e anéis
E o medo que o governante relutantemente admite
Ele viu o covarde ser aplaudido por coragem
O sábio embriagado por bajulação e esplendor
Ele viu o orgulhoso ser derrubado aos seus pés
E o medo reinar disfarçado de poder
Odin deu um olho pelo preço do conhecimento
Nove noites até os rastros mais sombrios das runas
Duas corujas voltam da chuva, neve e gelo
Com memórias de tudo que desaparece da terra
Ele sente a fera seguindo seu caminho
Ele sente a hora em que a caça chega ao fim
Mas ainda assim, o conhecimento desconhecido vale mais
Pois a resposta envelhece, e a pergunta se renova
As corujas giram em clima mais severo
O chão cede, e a noite se torna estreita
A fera se aproxima, vem se aproximando
As patas batem em um ritmo mais acelerado
A fumaça sobe negra sobre o chão ardente
O coração bate mais forte, corrida selvagem
Mais perto garras e uma boca voraz
Menos ar a cada passo que dá
As corujas circulam enquanto a fera corre
A terra se parte, o vento ruge
O sangue flui mais rápido, os cascos ressoam
Odin continua a cavalgar, a fera se aproxima
Conhecer seu futuro não o muda
E a certeza nunca torna o último momento suave
Todo o conhecimento do mundo pode mostrar um caminho
Mas ninguém pode domar o que permanece selvagem
O de um olho só encontra seu destino preparado
Com perguntas que ainda exigem uma resposta
Pois o mundo é maior do que tudo que ele viu
E os mistérios mais numerosos do que os anos foram
Odin deu um olho pelo preço do conhecimento
Nove noites até os rastros mais sombrios das runas
Duas corujas voltam da chuva, neve e gelo
Com memórias de tudo que desaparece da terra
Quando a fera ataca, Odin está preparado
Enquanto as mandíbulas se abrem, vorazmente perto
Ele morre tão curioso, nunca satisfeito
E pergunta o que existe por dentro ali